Kanalspesialistene

Divertikler i tykktarmen (divertikulose)

Divertikler ("utposninger") er opptil plommestore fordypninger eller lommer i tarmveggen som utvikler seg gradvis med alderen. Mer enn halvparten av godt voksne personer har tykktarmsdivertikler (kolondivertikler). Få og små utposninger er svært vanlig og medfører sjelden plager og krever ingen behandling eller kontroll. De påvises tilfeldig når man av annen grunn undersøker tarmen med røntgen (kolografi) eller endoskop (koloskopi).

Større og mer tallrike utposninger trenger heller ikke være merkbart, men kan oftere være utgangspunkt for infeksjoner som på fagspråket kalles divertikulitt. Det er ikke direkte sammenheng med celleforandringer eller kreft.

Vi vet ikke eksakt hvorfor det oppstår utposninger, men det har sammenheng med arvelige faktorer og med trykkforholdene i tarmen. De forekommer i de svakere delene av tarmveggen, mellom muskelringene, og typisk i den nedre delen av tarmen ("sigmoid") hvor trykkene blir høyest når tarmen arbeider. Lite fiber i kosten og forstoppelse kan sikkert være bidragende faktorer. Vegetarianere har ca. 30% lavere risiko enn andre. Økt fiberinnhold i kosten er gunstig på flere måter og kan anbefales. Det er også vist å redusere risiko for hjerte-karsykdom og tarmkreft og forebygger forstoppelse.

Divertikulitt

Typiske symptom på akutt betennelse (divertikulitt) er kraftig verk og ømhet nedad til venstre i magen og varierende grad av feber og slapphet. Blodprøver viser tegn til betennelse (forhøyet "CRP").

Det er ganske liten risiko for å utvikle divertikulitt selv om det er påvist divertikler. Nyere tall tyder på at så få som 4% av personer som har divertikler noensinne utvikler divertikulitt. Risikoen er større hvis man har hatt divertikulitt før (ca. 15% risiko i løpet av første 10 år etterpå), men som regel forblir det en engangsepisode. Det er likevel ikke uvanlig at tarmen blir noe mer sensitiv og tarmfunksjonen mer uregelmessig etter en betennelse.

Typiske symptom på divertikulitt er kraftig verk og ømhet nedad til venstre i magen og varierende grad av feber og slapphet. Blodprøver viser tegn til betennelse (forhøyet CRP).

Infeksjonen kan gli over av seg selv, men det kan være behov for antibiotikabehandling.  Hvis infeksjonen får utvikle seg uhindret kan det  i verste fall gå videre  til byll (abscess) og utposningen kan briste liksom en betent blindtarm og infisere bukhulen.

Med antibiotika helbredes infeksjonen vanligvis raskt. De fleste kan behandles bare med tabletter, men mer sjeldne, hissige utbrudd kan kreve innleggelse i sykehus for intravenøs antibiotikabehandling.

Diagnosen stilles da ved hjelp av CT-røntgen av buken (komputertomografi) og det er vanlig å følge opp med en endoskopisk undersøkelse (koloskopi) i etterforløpet for å bekrefte diagnosen og for sikkerhets skyld utelukke andre problemer som svulst, innsnevring m.v.

Etter en en kraftig infeksjon eller gjentatte infeksjoner hender det at tarmen blir mer stiv og følsom pga fortykket og arrforandret tarmvegg. Det skjer også at tarmslynger klistrer seg sammen (sammenvoksninger, "adheranser"). Det kan påvirke tarmfunksjonen og kan gi smerter.

Operasjon vurderes bare ved kroniske smerter eller hyppig tilbakefall av infeksjoner. Man fjerner da den delen av tykktarmen som er mest affisert.

Mer info om divertikkelsykdom

Divertikkelsykdom - helsenorge.no

Helsebiblioteket - Divertikler på tarmen

Nyere fagartikler (beregnet for leger) (engelsk):

Diverticular Disease: Reconsidering Conventional Wisdom

Sigmoid Diverticulitis:

A Systematic Review